Presterud
Adressen er Gamle Ringeriksvei 49. (Gårdsnr. 19, Bruksnr. 3)
Gården er første gang nevnt i kilder fra 1300-tallet.
Presterud var opprinnelig en selvstendig gård, men gården lå øde i en del av
middelalderen (ca. 500 evt.−1500 evt.) og ble lagt under Nadderud. Navnet kan tyde på at gården har hørt under kirken eller vært eiet av en prest.
I 1657 hadde husmann Henrik Presterud 1 ku og 2 sauer.
Gården ble i 1808 (1807?) skilt ut fra Nadderud. Senere ble noe areal på sørsiden av Gamle Ringeriksvei kjøpt fra Gjønnes. Gårdens jorder gikk da helt ned til der Kolsåsbanen går i dag. Størstedelen av gården ble senere frasolgt og tillagt Nadderud. I årene etter 1903 ble disse frasolgte områdene utparsellert til boligtomter i forbindelse med Egne Hjem-utbyggingen.
Det eneste som er igjen av gården, er tunet. Det består av tre bygninger: våningshuset, stabburet og det sammenbygde uthuset. Alle bygningene er tidfestet til første halvdel av 1800-tallet, med ombygginger tidlig på 1900-tallet.
Gårdshusene var i mange år gjestgiveri og skysstasjon. På 1800-tallet hadde gården skjenkebevilling.
Presterud allé like ved gikk gjennom den tidligere hagen til Presterud gård.
Ute ved Gamle Ringeriksvei sto tidligere en milesten. Se nederst på siden.
Presterud hadde en husmannsplass, Presterudbråten, som lå på hjørnet av dagens Gopledalsveien og Bjerkelundsveien. Se Detaljkart. Her gikk den gamle gårdsveien mellom Stabekk, Nadderud, Grav og Voll.
Gården har vært brukt til møtevirksomhet, blant annet om rodeinndelingen av veiene i Bærum. (En mulig grunn til at våningshuset også kalles Herredshuset?)
Bærum kommune kjøpte Presterud i 2017.
I 2021 var det en heftig diskusjon om utvendig kledning skulle bevares eller byttes ut i forbindelse med rehabilitering av våningshuset. Det endte med at mye av kledningen ble bevart.
Presterud gård er fra 2022 tilrettelagt for at frivilligheten i Bærum kan leie lokaler for møter og arrangementer. Gården skal være tilgjengelig for allmennheten, og aktiviteter som er åpne for alle prioriteres.
Det er laget en video om Presterud.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Se også Skjenkerett og alkoholsalg i Bærum
Mer om milestenen
Den opprinnelige milestenen ved Presterud er ikke bevart. I 2025 ble en ny milesten høytidelig avduket av ordfører Lisbeth Hammer Krog, og med flotte trommevirvler av Smågardistene. Historien bak er denne: Tidlig på 1800-tallet ble det bestemt at Kongeveien mellom Christiania og Bergen skulle gå gjennom Stabekk, Bekkestua og videre gjennom Lommedalen og over Krokskogen. På den nye stenen står det "1 miil fra Christiania" og "45 miile til Bergen"
(1 miil, 1 gammel landmil, var ca. 11 kilometer). I 1858 sto den nye veien over Sollihøgda ferdig. Kongeveien over Bekkestua byttet navn til Gamle Ringeriksvei.
Det står også milestener ved Milestenplassen ved Blommenholm, ved Plassen Milesten ved Skui og ved det tidligere Skui samvirkelag.
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Bærum kommune. Månedens kulturminne
Presterud gård. Bærum kommuneBærumskart
Frivilligsentralene (Bærum kommune)
Informasjonsplakat på våningshuset
Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua − og Bekkestuingene
Budstikka 19. august 2021
Budstikka 29. september 2021
Budstikka 17. september 2025
